Inspirasjon..

Det er mange nye erfaringer man skal høste når man lever i en kreativ og skapende hverdag! Erfaringer og ikke minst utfordringer..

Om inspirasjon..

Hva blir man inspirert av?

Jeg elsker kaffe!

Da jeg første gang ble invitert til å stille ut bilder (egentlig før jeg begynte å male) var mitt motiv en kaffekopp!

Det var ikke dette bildet, men av én kopp - og stort sett intet annet..

Personlig blir jeg inspirert av hverdager, ting jeg opplever..
Små gleder og følelser som kommer fra de gode opplevelsene jeg har (innimellom får jeg deilige bobler på innsiden, jeg tror det kommer fra hjertet, når jeg føler lykke) - disse ønsker jeg så gjerne at flere skal oppleve, og prøver å formidle dem på bilder og klær. Men jeg henter også inspirasjon fra ting jeg leser eller ser; Jeg får nye ideer og kjenner lyst/inspirasjon ut fra hverdagens opplevelser og inntrykk.


Hva ER inspirasjon?
Jeg er mest opptatt av den midterste av følgende; Den kunstneriske inspirasjonen!

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:
Inspirasjon kommer fra latin inspirare, og betyr blåse, pust, ånde inn i eller åndedrag.
Begrepet brukes også i overført betydning for stimulans eller tilskyndelse til kunstnerisk eller annen åndelig virksomhet. Begrepet inspirasjon er et positivt ladet ord med flere betydninger:
* Innånding er innen medisin og fysiologi synonymt med inspirasjon, og referer til den delen av respirasjonen som består av at luften trekkes inn i lungene.

* Kunsterisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape.

* Åndelig inspirasjon, kan defineres som den inspirasjon som gir en følelse av indre fred, eller en form for guddommelig kontakt.

Inspirasjon er en ting - Kopi er noe annet!

Kunst-terapeuten
I går hadde vi en kunde innom, og det viste seg at hun var en kunst-terapeut. En spennende dame, som tydelig hadde hatt ulike oppdagelser i livet sitt. Jeg elsker å møte slike mennesker!  
Ja, jeg synes også det er interessant med de som har kommet seg opp og frem i politikk- på skole, og i et rikt yrkesliv. Men, de som er rike på livet - Dét er spennende mennesker! Altså; Dere som har sett baksider av en glad hverdag, som har opplevd livets mange sider - Og, som har snudd det til noe positivt! Det siste var en digresjon, poenget er at; Denne damen begynte å snakke om nettopp temaet inspirasjon. Det viste seg etterhvert at denne damen er riktig så kreativ; Hun lager bilder og annet, hvor hun er inspirert av det som "treffer henne". Vi snakket litt om dette, for det er flere måter å "tolke" inspirasjon på. Jeg nevnte for henne at jeg IRRITERER meg over de som kopierer, og egentlig burde jeg ikke la meg irritere over dem. Som hun sa: "De mangler dessverre evnene, og innsikt i hva inspirasjon egentlig kan gi!"



Vi er i år 2010, og det er lenge siden noen fant opp hjulet! 
Det er vanskelig å unngå at noe av det man gjør kan minne om noe man har sett før. Jeg finner på ordtak selv -inspirert av annet jeg har sett eller lest, men jeg har ikke lest alle verdens ord - Så noen har sikkert laget liknende tekster før. INGEN eier ord, og de kan kombineres på uendelig mange måter. Men, jeg ønsker så gjerne å signere bilder med min signatur - Og ikke en annens. Så dersom jeg ser et ordtak jeg liker, så endrer jeg litt på det - Slik at det liksom blir litt "mitt". Men, jeg signerer alltid med forbehold - "Liknende tekster finnes selvsagt andre steder!". Når venner og venninner siterer noe, spør jeg alltid om jeg kan bruke det til noe positivt før jeg gjør det!


Om å være en inspirasjonskilde..
Jeg elsker å høre at jeg inspirerer andre til å være kreative, men jeg må innrømme at jeg blir skuffet når jeg ser at noen gjør forsøk på å kopiere. Skuffet fordi de ikke bruker inspirasjonen jeg ønsket å gi. Dersom jeg skulle ha et ønske om å kopiere Vebjørn Sand, som lager de vakreste bildene jeg kan tenke meg, så ville jeg jo ikke vært meg som stod bak disse bildene. Men en dårlig kopi av en annen! Kun Vebjørn Sand kan lage sine egne fantastiske bilder!

Fra Hjertet
Vi (Hilde&jeg) får også innimellom spørsmål om klærne våre FRA HJERTET, om vi har kopiert fra enkelte andre. Mange av kjolene våre har hjerteapplikasjoner, og hjerter finnes i MANGE varianter! Ene og alene pga hjertet, blir vi sammenliknet med andre. Ellers (synes vi selv) har vi funnet litt vår egen stil. Vi har ikke funnet opp nye plagg, men prøver å lage dem på vår måte! 

Ingen hjerter er like, hjerter er noe alle forbinder med kjærlighet og positivitet - Og våre hjerteapplikasjoner ble vår inngangsport til andres hjerter! Hjertet er noe vi alle har et forhold til, som vi startet å tegne helt fra vi begynte å skrive! Hvem husker ikke det? Hvem hadde ikke et hjerte tegnet på pennalet sitt? Så etter min mening er det med hjertet, som det er med ord: Ingen eier hjertet!

 Hjertebilde fra 2007

Mitt førsthjertebilde ser ganske annerledes ut enn slik hjertene mine ser ut i dag. Jeg har et helt spesielt forhold til mitt eget hjerte, som lever sin egen lille verden. Det er ganske snedig, med alle de funksjonene vår egen kropp har - Som vi ikke har kontroll over! Pust, hjertet, nervesystemet...

Vi har null kontroll på sinusrytmen eller hjertets liv. Da jeg startet å male hadde hjertet mitt like mye energi som bildet over her. Glødende, galopperende og varmt. Det er fortsatt varmt, men jeg har heldigvis mer kontoll på det enn før. Hjertet mitt har roet seg, jeg kjenner det bedre - Og, det gir ikke fra seg like mye ukontrollert energi som før. Det inneholder like mye glede, men er roligere. Og det viser også bildene jeg lager:

 Hjertebilde fra 2010

Noen av hjertebildene har flere farger, og mer energi enn dette 

- Men, de bærer alle preg av å være roligere!  DEILIG!

 

Verdens beste kollega, Hilde har også sin hjertehistorie - Og hun har også sine hjerter på bilder og klær. Hjertene våre er ikke like, og de har ulik bakgrunn. For "hjertekjennere", synes det at hjertene på klærne våre er ulike. De er ikke kopier av andres, men en utvikling av våre egne - Som fortsatt er i endring!


Vi får mange anbefalinger fra kunder, som tipser oss om plagg vi kan kopiere. Men, da ville vi mistet vår egen inspirasjon. Kopiering får de utenlandske og ellers andre grådige ta seg av, vi lager kanskje noe som kan minne om noe annet - Men, gjør alt vi kan for å sette vårt eget preg over det!

En perfekt sms tikket inn på min mobil i dag - Fra min HJERTEvenn Tonje:

Jeg ble meg selv, 

alle andre var opptatt!

 

Helg og sånt!

Det er fredag, deilig med helg.. 
Og uken har vært riktig så innholdsrik!

Det lille kreative verkstedet vårt på Vøyenenga likner stadig mer på en liten butikk, men vi er hele tiden i forandring - Nye varer kommer til, mens andre forsvinner ut.

I tillegg til våre egne produkter, har vi også fått inn Quilt-tepper fra "Au Maison" og andre gaveartikler. Noe smått som vi har laget selv, men også litt fra danske merkeleverandører:

Skjerf, laget i systuen - Med ulike detaljer og tekster.

Nok en gang: Som lager dagen glad!

Håndlagede lys, fra en dame på Sollihøgda som kaller seg "Candlewitch", og små lyslykter som er dekorative til flere anledninger". Knotter kan du skimte til venstre i bildet, sjarmerende - i duse farger!

Her ser du også en av flere bokser vi har fått inn. Matboks, knappeboks, osteboks..

Eller bare til pynt? I tillegg ser du et lite utvalg av armbånd som venninnen til Hilde lager; Nina Henriksen! Sølvdetaljer og annet eksklusivt.. Dette er ikke perler fra panduro:o)

Nye muligheter
Etter at vi flyttet ut fra den lille systuen hjemme hos meg, har altså mye skjedd. Hilde og jeg har fått en liten butikk, og hjemme har systuen blitt et nytt rom. Thomas har pusset opp, så det som var syrom skal nå bli stian sitt rom:

Et før- og etter bilde; sengen som vises her står i hjørnet på det "gamle klipperommet"

Hva bringer fremtiden?
Veien har gått seg til etterhvert som vi har holdt på, og vi har nå 24 (!!!) butikker på venteliste, som har kontaktet oss - Og ønsker klærne våre. Det er en LYKKEsituasjon, men vi har ikke kapasitet til å si ja til flere - Slik det er i dag. Vi har satt Siv (vår glade venninnne) på prosjektet om å finne en riktig og god produsent i utlandet - Så kanskje får vi mulighet til å si ja til flere.. etterhvert! Ikke fordi MYE vil ha mer, men fordi vi ønsker å glede flere!

Vi har mange idéer, som vi enda ikke har fått sydd sammen. Men, vi har jo bare holdt på siden september/oktober 2009 - Og går med museskritt! Siv er strukturert - Forhåpentlig en slik dame vi trenger for å komme oss videre i det som allerede er igangsatt.

Mammas stolthet!
Det er 7 år siden jeg ble mamma for første gang, Stian fyller år i morgen. Det er veldig rart å se på den lille gutten min, som har blitt så stor - Og, at det er 7 år siden han ble født; Med rumpa først!

På onsdag hadde vi hele klassen her, det var planlagt hagefest - Men ettersom været ble dårlig måtte vi være inne. 

Jeg beundrer lærerne for jobben de gjør, med å holde kontroll på så mange på én gang! Jeg gleder meg til i morgen tidlig - Jeg har kjøpt inn små trompeter og div. på Nille - Så vi skal vekke han med bursdagssang og kake! Det er slik jeg husker mine bursdager; STOR oppmerksomhet fra morgen til kveld; Dette er BURSDAGSBARNET sin dag!!!

Om å leve litt i nuet..

Det skjer mye i verden, katastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd! Sult, krig, nød, terrorisme og så videre.. Jeg synes ikke jeg hører annet på nyhetene enn elendighet!? Profetene kommer med sine dommedagsprofetier, som de nå antar blir oppfylt med det siste nye: Hekla.. Og kanskje Katla!?? Dette er et av mange elementer som vitner om at slutten er nær! Men, disse skremmende profetiene har vi hørt om før, og de har aldri nådd oss helt. Vi lever enda!  Men samtidig, hva om profetene har rett? ..en dag?

Hverdagslykke!
Jeg, som så mange andre, lever mitt vante liv.. Jobber og rydder, leker og ler.. Irriterer meg over småting og gleder meg over annet. Jeg prøver så godt jeg kan, å nyte hverdagene - For de har MYE å by på, bare man "gidder" å ta seg tid til å stoppe opp.. og sette pris på de små ting; En god kopp kaffe (ok, det er ikke sikkert at alle er like glad i kaffe som meg - men i så tilfelle så fyller du kaffekvoten med annet!), en glad vennetelefon, et kompliment.. osv. Jeg kunne nevnt vanvittig mange ting her!

Jeg hører daglige historier om folk som klager over ting som faktisk ikke betyr noe i den store sammenheng! Dette som jeg nå skriver, er et resultat av at jeg begynner å bli eldre, for jeg husker mine foreldre sa - da jeg ikke spiste opp maten min: "Tenk på barna i Afrika Elin - De får ikke mat!". Jeg hadde ikke noe forhold til de afrikanska barna, at de ikke fikk mat var ikke ensbetydende med at jeg skulle spise opp min!

For ikke lenge siden, leste jeg en artikkel i et ukeblad, om en ung kvinne som hadde mistet mammaen sin av kreft..
Hun siterte:  
"Det beste i livet er å våkne til en helt vanlig hverdag!"
Altså, hun savnet de dagene hun våknet til hverdagene - Som ikke inneholdt bekymringer! Hvorfor setter vi ikke pris på de før de er borte?

Vær OBS på hverdagene som kommer!
Minst én gang i uken hører jeg krefthistorier, enten noen jeg kjenner - eller noen bekjente av noen jeg kjenner. Hva skjer rundt oss? Jeg lærte om kreft og kreftceller da jeg gikk på skolen (for å bli legesekretær i 2003) og lærte at det oppstår kreft i kroppen vår hver dag (!) - Men, den ordner stort sett opp selv. De cellene som formerer seg, eller ikke fungerer, videreutvikles ikke. Men, det er ikke alltid at kroppen ordner opp selv. Ofte, etter mitt inntrykk - skjer det den beste! Min manns fetter, Frode giftet seg for noen uker siden.. Med en vakker, ung dame. Hun fikk kreft for et og ett halvt år siden, og Frode fridde da hun fikk "friskmelding". 3 uker før bryllupet fikk hun tilbakefall, og nå kjemper den vakre damen for livet. Følg henne på http://ida-veien.blogspot.com/

Små hverdagslykker i mitt lille liv:

 

• Stian blir 7 år 1. mai (fantastisk bursdagsdag), han gleder seg stort til bursdagsfeiring (han har snakket om denne siden før jul). Det var mange knuste småhjerter i dag, da jentebursdagen til Therese falt på samme dag som vi hadde planlagt å feire. Mammaen til Therese ringte meg, og hun ønsket å flytte Therese sin dag - Slik at alle kan gå i begge bursdagen! Etter at hun ringte, var det flere mammaer som ringte meg - Fordi det var flere små damer som gjerne ville gå i begge bursdagene! Da kunne jeg heldigvis glede dem med at, det hadde åpnet seg en mulighet for det! OG, ,i tillegg til hverdagslykken over at Stian kan feire dagen med hele klassen (dvs de som har mulighet til å komme), fryder jeg meg over at jeg har en gutt i 1.klasse som har mange venner - Som liker ham, og som svært gjerne ønsker å komme i nettopp hans bursdag! Ikke bare fordi det er bursdag, men også fordi det er Stian sin dag! Han og jeg har laget bursdagsinvitasjoner sammen, og i motsetning til foregående år har han laget tegningen på invitasjonene selv:!

• Hilde og jeg jobber oss gjennom de siste bestillingene vi har fått, og gleder oss over HVER dag som går - Hvor vi har stadige forespørsler på kolleksjonen vår. Nå har vi fått en ny forhandler:

Dorthe heter damen som er innehaver av butikkene, og det var en fryd å møte henne! Hennes butikksjefer var med, og det er en grunn til at dette er en suksessbedrift; Dette er damer som ELSKER jobben sin, som lever av at dere som kunder skal bli fornøyd - Og klærne våre falt godt i smak, ettersom de følger nettopp deres motto:

Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser!

• Jeg holder på med en søknad til Innovasjon Norge. Kanskje vi får finansiell støtte til "grovproduksjon" av klærne våre. Slik det er nå, går vi med museskritt, vi jobber og jobber - Og ønsker ikke å ta opp lån. Vi vil fortsatt å gjøre sluttfinish selv, slik at plaggene får sitt eget særpreg. Men, dersom vi skal sette bort produksjonen, trenger vi kapital til dette. Med produksjonshjelp kunne vi produsert mer, fulgt opp etterspørselen på en bedre måte og fått bedre tid til å utvikle nye kolleksjoner og flere plagg. 

IKKE fordi mye vil ha mer - MEN fordi -

Vi ønsker å glede flere!

Sjef i eget liv!

Jeg vet ikke, jeg er i allefall der - At jeg prøver å bli min egen sjef. Da tenker jeg ikke på jobb, at jeg skal være min egen sjef.. Det har jeg liksom fått til, men - Livet handler om så mye!

Hverdagene..
Det er hverdager vi har flest av, og jeg hørte en gang at: Den dagen du opplever at hverdagene er de beste, da har du et godt liv! - Det å tenke over at man er frisk og har uendelig mange muligheter til å gjøre hverdagen til; Morgendagen som du ønsket deg i går!

I påsken ble det noen dager alene hjemme, med maling og i systuen. Det er deilig å være alene, men det blir også fort ensomt! Da jeg kom på hytta og så barna igjen ble den ekte latteren deres som musikk i mine ører! Barn har en unik evne til å vise følelser (vi voksne har mye å lære der), og det er fantastisk å være mamma når man opplever gjensynsglede! Etter mange dagers (3) egotripp, så tålte jeg også mer negativt ladede toner fra småtrolla mine...det var deilig å kjenne at jeg hadde savnet hverdagene!

Hindringer på veien..

Det er mange valg å ta, og jeg kunne blogget hver dag om disse. Men, jeg tror at det hadde vært lettere dersom man skrev en anonym blogg. Da kunne jeg også skrevet mer om dårlige dager.. For de har vi alle. Men, det er også de dårlige dagene som får oss til å sette ekstra stor pris på de glade! I allefall dersom man er bevisst! Her i min skrivestund har jeg lyst å skrive positive ord, jeg har intet behov for å dele mitt gruff med andre. De fleste har nok med seg selv.. Det har i allefall jeg!

Kunsten..
I min kunstnerhverdag, med både bilde- og klesproduksjon, jobber jeg mot det positive. Jeg vet hvilken innvirkning det har på meg selv å være omgitt av positivitet! Jeg ELSKER jobben min, hvor jeg kommer i "FLYT": Glemmer tid og sted.. Bare ER!

Verkstedet..
Nå jobber vi oss gjennom de siste bestillingene vi har fra våre forhandlere, og har bestillingsstopp fra disse for å ha noen uker hvor vi kan prioritere vår- og sommerkolleksjonen. Vi har også bestilt masse fint fra en interiørleverandør, så nå er det snart mer å finne hos oss enn bare klær! Men, vi går med museskritt. Vi tar hver dag som den kommer, uten å ta oss vann over hodet i vårt lille krypinn.

So long!

Elinklem

Søndag er en bra maledag!

Aaaaahhh.. Dette har vært en lykke-søndag!
Jeg har jobbet med bestillingsbilder, og laget ferdig et par andre bilder jeg hadde liggende. Jeg holder på med MANGE ting på en gang, og vips så skapes nye ting! Det er SÅÅÅåå deilig!

Hjemmesiden og nettbutikken
Bildene er lagt inn på hjemmesiden, samt i nettbutikken min! Der har jeg også lagt inn nye kort!

 Kort på håndlaget bomullspapir fra India

Flere av disse finnes i butikken vår på Vøyenenga

og i nettbutikken min:

ElinPelins nettbutikk

Bollekjør!
I tillegg til å male bilder, vaske klær, klippe kjoler, ut på tur - Så har jeg og Christoffer bakt boller. Eldstemann Stian var i bursdag (igjen) og da måtte minsten også få bli med på noe stas! Han elsker å bake - Det vil si; Han elsker bolledeig! Mulig han ble litt oppblåst i "påsan", men har ikke klaget! Hehe..

Gleder meg til ny arbeidsuke!
Nå er det siste uken før påsken tar til, og vi har masse å gjøre i vårt kreative verksted. I morgen tenkte jeg å ta bilder av de siste nyhetene som skal leveres "Litt Snob", vi er ikke ferdig med alle som er bestilt - Men har et mål om å være ajour både her og der innen uka er omme. Det hender at tidsskjemaet vårt sprekker, men det er ikke pga manglende engasjement! Det er bare det at...Ting Tar Tid!

På Facebook!
Vi har opprettet en gruppe på Facebook også, hvor vi kommer til å sende ut litt nyhetsinformasjon innimellom. Alle nyheter oppdateres med jevne mellomrom på nettsiden vår, men det er kjekt å være tilgjengelig flere steder!

Vår gruppe finner du her: 

Fra Hjertet på FACEBOOK

Sy-Kdom?

Det er heldigvis hverdager vi har flest av,

det gjelder å finne sin egen rytme..

Jeg fikk blomster av min mann forleden dag...

Små gleder
Vi hadde en deilig uke på ferie i Egypt. Det var sommer, sol og slappe dager. Jeg kom i hvilemodus og det tror jeg enhver kropp, som er vant til å være aktiv, trenger! Hele atmosfæren i et varmt land er annerledes enn hverdagen her hjemme i nord!

Bloggere
Jeg har så smått vært innom andre blogger, og ser at det kreves sin kvinne/mann å være aktiv blogger! Jeg undres over om noen av disse bloggerne har dette som profesjon, ettersom jeg vet at det krever tid å skrive hverdagsinntrykk- og tanker. Jeg har lyst å gjøre det hver dag, men har blitt flinkere til å legge meg om kvelden - Så blogging har blitt nedprioritert.  Jeg har vært i orentlig sovemodus etter kl 23, og det er jo egentlig da jeg har satt meg til foran min datamaskinvenn! Om morgenen har jeg hatt nok med å stå opp, klargjøre barn for barnehage/skole og ikke minst få meg selv i dusjen. På dagen er det bånn gass i systuen, og når jeg kommer hjem er det trening/middag og maling/kjoleklipping i tillegg til barn&nyheter på TV! Så - All ære til profesjonelle bloggere, hvis det er deres "hobby" eller jobb ved siden av 100% stilling og eventuelle småbarn! (Og selvsagt all ære til dere som lever av blogging!) Og, det er så mange flinke der ute - Som tar bilder, skriver om hverdagsinntrykk og følger med i tiden! Moro!

***

Mitt kjøkkenskattkammer!

Den gang da...

Jeg skulle ønske jeg hadde samme interesser for kunst og antikviteter da min mormor døde for 5 år siden. Hun bodde i et gammelt hus, i Stavanger. Huset var et SKATTKAMMER av antikviteter og duppeditter, og jeg vedder på at de som kjøpte "all inklusive" var glad for skatten de fikk! Jeg har arvet litt keramikk etter min kunstneriske tante Kirsten, men antikvitetene har nok dessverre fått andre hjem. Ikke fordi ingen unnet meg

dem, men ene og alene fordi jeg ikke fikk interessen før for et par år siden. 

I kjøkkenet finnes husets hjerte..
Jeg elsker kjøkkenet mitt, nettopp fordi det inneholder mange historier - Og det er her familien samles og skaper nye.. hverdagshistorier!

Fra venstre og oppover hyllen: Et inntrykk av driv-ved som står innerst i hjørnet i kjøkkenkroken, bryllpsbilder, et skilt fra en interiørbutikk (inspirert av gammel tid), en gammel vegghylle som jeg har kjøpt fra en tidligere antikvitets/interiørbutikk fylt med: Bilde av min storebror(da han var liten),en gammel medisinkiste fra Mari's bestefar, bilde av min mor da hun var liten. En vektskål jeg fikk i 31-års gave fra mor (kjøpt hos en antikvitetshandler).

Høyre side: Min farfars fagbrev som pølsemaker, datert 1909 og et av de første bildene jeg laget fra 2007.

Inni hyllen: En sleiv,strykejern og bandasjeboks fra Mari's møllerstue (en barselgruppevenninnes morfar og onkels antikviteter), en keramikk-kopp etter min tante Kirsten og et sølvsmykkeskrin etter min oldermor. 

Venstre side: Et sløvfat og sølpokal etter mormor-/morfars slekt (ok, jeg må huske å kjøpe sølvpuss), gammelt bilde av mormor og hennes søsken, en Leo Tolstoy-bok innbundet i skinn fra 1900-tallet samt en dukke jeg fikk av far da jeg var 13 - Innkjøpt i England tror jeg det var..

Det finnes mange interiørbloggere, og jeg skulle gjerne brukt mer tid til å la meg inspirere. Enn så lenge har jeg blitt inspirert av årene som kommer og går.. Jeg leser ikke særlig blader eller blogger, men følger interessene mine - Som stadig forandrer seg. Min erfaring er at jeg begynner å bli eldre, i en alder av 33. Og, jeg liker ting som har en historie bak seg. Jeg faller for historie fremfor det nye som enda ikke har fått sjel.. Men, kombinerer også med noe nytt for å få det komplett!

 Jeg følte jeg gjorde et kupp da jeg kjøpte denne gamle skolepulten for 600 kroner hos Mølla brukthandel!

 Dette bildet har også noen historier...

(Maleriet er nr.3 i en serie jeg laget, men dette bildet som jeg valgte å beholde selv (til slutt) har også en egen historie!)

Sy-kdom?
Thomasen jeg er gift med jobber turnus som brannmann, og den siste tiden har han hatt mange vakter og jeg har vært Mamma. Det er veldig hyggelig, men det blir mindre egentid. Så de dagene han har vært hjemme fra jobb har jeg hatt litt lengre dager i systua. Hilde&jeg har mye å gjøre, hvilket vi er utrolig takknemlige og glade for! I dag sa jeg til Thomas at jeg skulle komme hjem til vanlig tid, og da jeg sa det til Hilde lurte hun på: "Hva er vanlig tid?" ..jeg vet ikke! Jeg tenkte at det var "middagstid" og hadde lovet gutta pannekaker til middag. Da klokka ble 16 ringte Thomas og spurte når jeg kom hjem - Og jeg svarte: "Om ca en time, kanskje to - Jeg har lovet gutta pannekaker, men hils fra mamma og si at det blir kveldsmaten i dag!".. :o)

Bestillingbilde som er ferdig..

Jeg sendte Hilde en sms ca kl 19; "Jeg lurer på om jeg har fått en sykdom, jeg drar fra systua vår nå(!)"..
Meningen var jo at jeg skulle dra kl.16 (rett før middagstid), og korrigerte meg selv med en ny sms til Hilde Hvor jeg skrev: "Jeg mente - SY-kdom!"

Et Sy-ndrom er et antall Sy-mptomer som tilsammen lager Sy-kdom! 
Jeg har jo ikke lyst å reise fra vår lille lykkebod! 

- Det er der jeg har min egentid, og det er der jeg har mitt arbeid! I vårt verksted på Vøyenengtunet 11!
Fy filler'n så takknemlig jeg er for alt som går så bra! SÅ; Til slutt, i mitt blogginnlegg (som jeg så gjerne skulle hatt mye oftere for å forhindre lange utskeielser som nå), så vil jeg fortelle alle kunder, familie og venner hvor TAKKNEMLIG jeg er for alle positive tilbakemeldinger, for dere som handler og for dere som gir hverdagen mening!

Jeg gleder meg til å vise bilder fra butikken - Nå er den fylt opp med kjoler og annet, samt at vi var hos en supersøt forhandler/agent på mandag som "gir" oss det riktige interiør-preget på butikken! Vi skal bestille varer til uken, så i vår lille lykkebod skjer det "mer"!

 

Varme og hvile!

Onsdag morgen dro vi tidlig avgårde til flyplassen, vi skulle reise til Egypt og etter noen dager med intens jobbing i forkant hadde jeg ikke faatt reisefeberen i kroppen foer jeg pakket kofferten kl 1.30 natt til onsdag..

Trøbbel i tårnet!
Jeg klarte å glemme telefonen hjemme, det oppdaget jeg da vi var i Oslo - Og det var for sent å snu. Den er kjekk å ha selvom det er ferie, og jeg må i skrivende stund si at jeg savner den veldig! På vei til flyplassen hadde vi ca 15 stopp, Christoffer måtte bommelibom (eller, det kalles kanskje bommelom?), og det ble en kald fornøyelse for en liten stump i 25 minusgrader (langs hovedveien)! Da vi kom frem til Gardermoen var flyet forsinket, og vi måtte vente i 9 (!!!) timer da vi endelig fikk beskjed om at vi kunne entre flyet. I løpet av de timene hadde Thomas også hatt noen runder på toalettet, og Stian kastet opp dagens inntak ca 2 meter før inngangen til flyet. JepsiPepsi for en start!

Nå er vi her, det er deilig! Men; Vi er 10 stk og bakteriene som lagde trøbbel i starten forplantet seg videre til tante Trine, og etterhvert bestemor, som mistet noen soltimer fredag og lørdag. Jeg, som ikke har hatt tannverk siden jeg rotfylte en jeksel for 3 år siden, har hatt et par søvnløse netter med Karius og Baktus' hammer i høy aktivitet! Men.. Solen skinner!

Deilig tempo
Det er snedig å observere hvor annerledes livet er i varmens land. Tempoet her tilsier at antall hjerteinfarkt eller økt cortisol (kroppens stresshormon) nok er relativt lavere enn i norges vinterland! Her jobber de, men de får ikke gjort på lagt nær så mye på kort tid som vi nordboere gjør! Det resulterer også i at vi som turister jekker litt på kravene. Vi har bedre tid. Ok - Vi er på ferie, men likevel.. Vi har litt å lære av disse menneskene! Men, jeg undres; Kanskje jobber vi i høyere tempo for å holde varmen? Eller for å få tiden til å gå fortere frem til sommeren?

Og hva bruker man så tiden til?
Jeg får dessverre ikke lagt ut bilder for å vise dere stemningen her nede, men de kommer om 2 dager når vi vender nesa hjem igjen - Og da er det tilbake til den norske hverdagen.

Vi storkoser oss her; Jeg har kommet halvveis i Camilla Lackbergs bok "isprinsessen", strikket ferdig et par armer som skal brukes på linkjoler som kommer til butikken så snart vi kjenner vår i luften.. Og ikke minst må jeg kommentere at jeg har doblet søvntiden mens jeg har vært her! Å sove ca 11 timer i snitt per døgn er deilig for kroppen, så nå er batteriene straks fulladet! Barna har fått nye badedyr, svømmeføtter og nyter livet uten lue&skjerf! Thomas skal surfe i morgen, og i går var vi ute i halvveis storm og snorklet over vakre korallrev! Kroppene har fått en deilig dose D-Vitamin med brunfargen, og vi nyter dette tempoet - Så lenge det varer!

NB: Uten telefon, men jeg er innom mailen - Så send meg gjerne en e-post eller kommenter på bloggen - Så hører du fra meg! Ellers er jeg hjemme på
torsdag - Og håper jeg finner telefonen, som forsvant i et tidlig morgenkaos før vi dro på tur!

SolKlem fra Elin