Om å leve litt i nuet..

Det skjer mye i verden, katastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd! Sult, krig, nød, terrorisme og så videre.. Jeg synes ikke jeg hører annet på nyhetene enn elendighet!? Profetene kommer med sine dommedagsprofetier, som de nå antar blir oppfylt med det siste nye: Hekla.. Og kanskje Katla!?? Dette er et av mange elementer som vitner om at slutten er nær! Men, disse skremmende profetiene har vi hørt om før, og de har aldri nådd oss helt. Vi lever enda!  Men samtidig, hva om profetene har rett? ..en dag?

Hverdagslykke!
Jeg, som så mange andre, lever mitt vante liv.. Jobber og rydder, leker og ler.. Irriterer meg over småting og gleder meg over annet. Jeg prøver så godt jeg kan, å nyte hverdagene - For de har MYE å by på, bare man "gidder" å ta seg tid til å stoppe opp.. og sette pris på de små ting; En god kopp kaffe (ok, det er ikke sikkert at alle er like glad i kaffe som meg - men i så tilfelle så fyller du kaffekvoten med annet!), en glad vennetelefon, et kompliment.. osv. Jeg kunne nevnt vanvittig mange ting her!

Jeg hører daglige historier om folk som klager over ting som faktisk ikke betyr noe i den store sammenheng! Dette som jeg nå skriver, er et resultat av at jeg begynner å bli eldre, for jeg husker mine foreldre sa - da jeg ikke spiste opp maten min: "Tenk på barna i Afrika Elin - De får ikke mat!". Jeg hadde ikke noe forhold til de afrikanska barna, at de ikke fikk mat var ikke ensbetydende med at jeg skulle spise opp min!

For ikke lenge siden, leste jeg en artikkel i et ukeblad, om en ung kvinne som hadde mistet mammaen sin av kreft..
Hun siterte:  
"Det beste i livet er å våkne til en helt vanlig hverdag!"
Altså, hun savnet de dagene hun våknet til hverdagene - Som ikke inneholdt bekymringer! Hvorfor setter vi ikke pris på de før de er borte?

Vær OBS på hverdagene som kommer!
Minst én gang i uken hører jeg krefthistorier, enten noen jeg kjenner - eller noen bekjente av noen jeg kjenner. Hva skjer rundt oss? Jeg lærte om kreft og kreftceller da jeg gikk på skolen (for å bli legesekretær i 2003) og lærte at det oppstår kreft i kroppen vår hver dag (!) - Men, den ordner stort sett opp selv. De cellene som formerer seg, eller ikke fungerer, videreutvikles ikke. Men, det er ikke alltid at kroppen ordner opp selv. Ofte, etter mitt inntrykk - skjer det den beste! Min manns fetter, Frode giftet seg for noen uker siden.. Med en vakker, ung dame. Hun fikk kreft for et og ett halvt år siden, og Frode fridde da hun fikk "friskmelding". 3 uker før bryllupet fikk hun tilbakefall, og nå kjemper den vakre damen for livet. Følg henne på http://ida-veien.blogspot.com/

Små hverdagslykker i mitt lille liv:

 

• Stian blir 7 år 1. mai (fantastisk bursdagsdag), han gleder seg stort til bursdagsfeiring (han har snakket om denne siden før jul). Det var mange knuste småhjerter i dag, da jentebursdagen til Therese falt på samme dag som vi hadde planlagt å feire. Mammaen til Therese ringte meg, og hun ønsket å flytte Therese sin dag - Slik at alle kan gå i begge bursdagen! Etter at hun ringte, var det flere mammaer som ringte meg - Fordi det var flere små damer som gjerne ville gå i begge bursdagene! Da kunne jeg heldigvis glede dem med at, det hadde åpnet seg en mulighet for det! OG, ,i tillegg til hverdagslykken over at Stian kan feire dagen med hele klassen (dvs de som har mulighet til å komme), fryder jeg meg over at jeg har en gutt i 1.klasse som har mange venner - Som liker ham, og som svært gjerne ønsker å komme i nettopp hans bursdag! Ikke bare fordi det er bursdag, men også fordi det er Stian sin dag! Han og jeg har laget bursdagsinvitasjoner sammen, og i motsetning til foregående år har han laget tegningen på invitasjonene selv:!

• Hilde og jeg jobber oss gjennom de siste bestillingene vi har fått, og gleder oss over HVER dag som går - Hvor vi har stadige forespørsler på kolleksjonen vår. Nå har vi fått en ny forhandler:

Dorthe heter damen som er innehaver av butikkene, og det var en fryd å møte henne! Hennes butikksjefer var med, og det er en grunn til at dette er en suksessbedrift; Dette er damer som ELSKER jobben sin, som lever av at dere som kunder skal bli fornøyd - Og klærne våre falt godt i smak, ettersom de følger nettopp deres motto:

Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser!

• Jeg holder på med en søknad til Innovasjon Norge. Kanskje vi får finansiell støtte til "grovproduksjon" av klærne våre. Slik det er nå, går vi med museskritt, vi jobber og jobber - Og ønsker ikke å ta opp lån. Vi vil fortsatt å gjøre sluttfinish selv, slik at plaggene får sitt eget særpreg. Men, dersom vi skal sette bort produksjonen, trenger vi kapital til dette. Med produksjonshjelp kunne vi produsert mer, fulgt opp etterspørselen på en bedre måte og fått bedre tid til å utvikle nye kolleksjoner og flere plagg. 

IKKE fordi mye vil ha mer - MEN fordi -

Vi ønsker å glede flere!