Helg og sånt!

Det er fredag, deilig med helg.. 
Og uken har vært riktig så innholdsrik!

Det lille kreative verkstedet vårt på Vøyenenga likner stadig mer på en liten butikk, men vi er hele tiden i forandring - Nye varer kommer til, mens andre forsvinner ut.

I tillegg til våre egne produkter, har vi også fått inn Quilt-tepper fra "Au Maison" og andre gaveartikler. Noe smått som vi har laget selv, men også litt fra danske merkeleverandører:

Skjerf, laget i systuen - Med ulike detaljer og tekster.

Nok en gang: Som lager dagen glad!

Håndlagede lys, fra en dame på Sollihøgda som kaller seg "Candlewitch", og små lyslykter som er dekorative til flere anledninger". Knotter kan du skimte til venstre i bildet, sjarmerende - i duse farger!

Her ser du også en av flere bokser vi har fått inn. Matboks, knappeboks, osteboks..

Eller bare til pynt? I tillegg ser du et lite utvalg av armbånd som venninnen til Hilde lager; Nina Henriksen! Sølvdetaljer og annet eksklusivt.. Dette er ikke perler fra panduro:o)

Nye muligheter
Etter at vi flyttet ut fra den lille systuen hjemme hos meg, har altså mye skjedd. Hilde og jeg har fått en liten butikk, og hjemme har systuen blitt et nytt rom. Thomas har pusset opp, så det som var syrom skal nå bli stian sitt rom:

Et før- og etter bilde; sengen som vises her står i hjørnet på det "gamle klipperommet"

Hva bringer fremtiden?
Veien har gått seg til etterhvert som vi har holdt på, og vi har nå 24 (!!!) butikker på venteliste, som har kontaktet oss - Og ønsker klærne våre. Det er en LYKKEsituasjon, men vi har ikke kapasitet til å si ja til flere - Slik det er i dag. Vi har satt Siv (vår glade venninnne) på prosjektet om å finne en riktig og god produsent i utlandet - Så kanskje får vi mulighet til å si ja til flere.. etterhvert! Ikke fordi MYE vil ha mer, men fordi vi ønsker å glede flere!

Vi har mange idéer, som vi enda ikke har fått sydd sammen. Men, vi har jo bare holdt på siden september/oktober 2009 - Og går med museskritt! Siv er strukturert - Forhåpentlig en slik dame vi trenger for å komme oss videre i det som allerede er igangsatt.

Mammas stolthet!
Det er 7 år siden jeg ble mamma for første gang, Stian fyller år i morgen. Det er veldig rart å se på den lille gutten min, som har blitt så stor - Og, at det er 7 år siden han ble født; Med rumpa først!

På onsdag hadde vi hele klassen her, det var planlagt hagefest - Men ettersom været ble dårlig måtte vi være inne. 

Jeg beundrer lærerne for jobben de gjør, med å holde kontroll på så mange på én gang! Jeg gleder meg til i morgen tidlig - Jeg har kjøpt inn små trompeter og div. på Nille - Så vi skal vekke han med bursdagssang og kake! Det er slik jeg husker mine bursdager; STOR oppmerksomhet fra morgen til kveld; Dette er BURSDAGSBARNET sin dag!!!

Om å leve litt i nuet..

Det skjer mye i verden, katastrofer som jordskjelv og vulkanutbrudd! Sult, krig, nød, terrorisme og så videre.. Jeg synes ikke jeg hører annet på nyhetene enn elendighet!? Profetene kommer med sine dommedagsprofetier, som de nå antar blir oppfylt med det siste nye: Hekla.. Og kanskje Katla!?? Dette er et av mange elementer som vitner om at slutten er nær! Men, disse skremmende profetiene har vi hørt om før, og de har aldri nådd oss helt. Vi lever enda!  Men samtidig, hva om profetene har rett? ..en dag?

Hverdagslykke!
Jeg, som så mange andre, lever mitt vante liv.. Jobber og rydder, leker og ler.. Irriterer meg over småting og gleder meg over annet. Jeg prøver så godt jeg kan, å nyte hverdagene - For de har MYE å by på, bare man "gidder" å ta seg tid til å stoppe opp.. og sette pris på de små ting; En god kopp kaffe (ok, det er ikke sikkert at alle er like glad i kaffe som meg - men i så tilfelle så fyller du kaffekvoten med annet!), en glad vennetelefon, et kompliment.. osv. Jeg kunne nevnt vanvittig mange ting her!

Jeg hører daglige historier om folk som klager over ting som faktisk ikke betyr noe i den store sammenheng! Dette som jeg nå skriver, er et resultat av at jeg begynner å bli eldre, for jeg husker mine foreldre sa - da jeg ikke spiste opp maten min: "Tenk på barna i Afrika Elin - De får ikke mat!". Jeg hadde ikke noe forhold til de afrikanska barna, at de ikke fikk mat var ikke ensbetydende med at jeg skulle spise opp min!

For ikke lenge siden, leste jeg en artikkel i et ukeblad, om en ung kvinne som hadde mistet mammaen sin av kreft..
Hun siterte:  
"Det beste i livet er å våkne til en helt vanlig hverdag!"
Altså, hun savnet de dagene hun våknet til hverdagene - Som ikke inneholdt bekymringer! Hvorfor setter vi ikke pris på de før de er borte?

Vær OBS på hverdagene som kommer!
Minst én gang i uken hører jeg krefthistorier, enten noen jeg kjenner - eller noen bekjente av noen jeg kjenner. Hva skjer rundt oss? Jeg lærte om kreft og kreftceller da jeg gikk på skolen (for å bli legesekretær i 2003) og lærte at det oppstår kreft i kroppen vår hver dag (!) - Men, den ordner stort sett opp selv. De cellene som formerer seg, eller ikke fungerer, videreutvikles ikke. Men, det er ikke alltid at kroppen ordner opp selv. Ofte, etter mitt inntrykk - skjer det den beste! Min manns fetter, Frode giftet seg for noen uker siden.. Med en vakker, ung dame. Hun fikk kreft for et og ett halvt år siden, og Frode fridde da hun fikk "friskmelding". 3 uker før bryllupet fikk hun tilbakefall, og nå kjemper den vakre damen for livet. Følg henne på http://ida-veien.blogspot.com/

Små hverdagslykker i mitt lille liv:

 

• Stian blir 7 år 1. mai (fantastisk bursdagsdag), han gleder seg stort til bursdagsfeiring (han har snakket om denne siden før jul). Det var mange knuste småhjerter i dag, da jentebursdagen til Therese falt på samme dag som vi hadde planlagt å feire. Mammaen til Therese ringte meg, og hun ønsket å flytte Therese sin dag - Slik at alle kan gå i begge bursdagen! Etter at hun ringte, var det flere mammaer som ringte meg - Fordi det var flere små damer som gjerne ville gå i begge bursdagene! Da kunne jeg heldigvis glede dem med at, det hadde åpnet seg en mulighet for det! OG, ,i tillegg til hverdagslykken over at Stian kan feire dagen med hele klassen (dvs de som har mulighet til å komme), fryder jeg meg over at jeg har en gutt i 1.klasse som har mange venner - Som liker ham, og som svært gjerne ønsker å komme i nettopp hans bursdag! Ikke bare fordi det er bursdag, men også fordi det er Stian sin dag! Han og jeg har laget bursdagsinvitasjoner sammen, og i motsetning til foregående år har han laget tegningen på invitasjonene selv:!

• Hilde og jeg jobber oss gjennom de siste bestillingene vi har fått, og gleder oss over HVER dag som går - Hvor vi har stadige forespørsler på kolleksjonen vår. Nå har vi fått en ny forhandler:

Dorthe heter damen som er innehaver av butikkene, og det var en fryd å møte henne! Hennes butikksjefer var med, og det er en grunn til at dette er en suksessbedrift; Dette er damer som ELSKER jobben sin, som lever av at dere som kunder skal bli fornøyd - Og klærne våre falt godt i smak, ettersom de følger nettopp deres motto:

Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser!

• Jeg holder på med en søknad til Innovasjon Norge. Kanskje vi får finansiell støtte til "grovproduksjon" av klærne våre. Slik det er nå, går vi med museskritt, vi jobber og jobber - Og ønsker ikke å ta opp lån. Vi vil fortsatt å gjøre sluttfinish selv, slik at plaggene får sitt eget særpreg. Men, dersom vi skal sette bort produksjonen, trenger vi kapital til dette. Med produksjonshjelp kunne vi produsert mer, fulgt opp etterspørselen på en bedre måte og fått bedre tid til å utvikle nye kolleksjoner og flere plagg. 

IKKE fordi mye vil ha mer - MEN fordi -

Vi ønsker å glede flere!

Sjef i eget liv!

Jeg vet ikke, jeg er i allefall der - At jeg prøver å bli min egen sjef. Da tenker jeg ikke på jobb, at jeg skal være min egen sjef.. Det har jeg liksom fått til, men - Livet handler om så mye!

Hverdagene..
Det er hverdager vi har flest av, og jeg hørte en gang at: Den dagen du opplever at hverdagene er de beste, da har du et godt liv! - Det å tenke over at man er frisk og har uendelig mange muligheter til å gjøre hverdagen til; Morgendagen som du ønsket deg i går!

I påsken ble det noen dager alene hjemme, med maling og i systuen. Det er deilig å være alene, men det blir også fort ensomt! Da jeg kom på hytta og så barna igjen ble den ekte latteren deres som musikk i mine ører! Barn har en unik evne til å vise følelser (vi voksne har mye å lære der), og det er fantastisk å være mamma når man opplever gjensynsglede! Etter mange dagers (3) egotripp, så tålte jeg også mer negativt ladede toner fra småtrolla mine...det var deilig å kjenne at jeg hadde savnet hverdagene!

Hindringer på veien..

Det er mange valg å ta, og jeg kunne blogget hver dag om disse. Men, jeg tror at det hadde vært lettere dersom man skrev en anonym blogg. Da kunne jeg også skrevet mer om dårlige dager.. For de har vi alle. Men, det er også de dårlige dagene som får oss til å sette ekstra stor pris på de glade! I allefall dersom man er bevisst! Her i min skrivestund har jeg lyst å skrive positive ord, jeg har intet behov for å dele mitt gruff med andre. De fleste har nok med seg selv.. Det har i allefall jeg!

Kunsten..
I min kunstnerhverdag, med både bilde- og klesproduksjon, jobber jeg mot det positive. Jeg vet hvilken innvirkning det har på meg selv å være omgitt av positivitet! Jeg ELSKER jobben min, hvor jeg kommer i "FLYT": Glemmer tid og sted.. Bare ER!

Verkstedet..
Nå jobber vi oss gjennom de siste bestillingene vi har fra våre forhandlere, og har bestillingsstopp fra disse for å ha noen uker hvor vi kan prioritere vår- og sommerkolleksjonen. Vi har også bestilt masse fint fra en interiørleverandør, så nå er det snart mer å finne hos oss enn bare klær! Men, vi går med museskritt. Vi tar hver dag som den kommer, uten å ta oss vann over hodet i vårt lille krypinn.

So long!

Elinklem